Hei jeg heter Vesla.

Eit fotefar

Eit spor etter foten som vandrar gjennom livet,
Og fortel korleis livet er levd,
Eit avtrykk.
Tida går og set sine far,
Det er rørsle som lagar spor.

Å gå framover er å leggje veg bak seg,
Ingen kan gå om att nokon steg,
men alle kan lage nye fotefar på sin veg.

Egentlig heter jeg Torbjørg, men har fire eldre brødre så det ble naturlig å kalle meg Vesla.

Jeg er født på Gjøvik i 1951. Familien hadde bygd nytt hus som stod ferdig i 1950. Jeg vokste opp med stor hage med alle slags frukttrær.
Ovenfor huset lå den store skogen hvor jeg gjennom oppveksten skulle boltre meg både sommer og vinter.

Min far var glad i høner så vi hadde hvite italienere som stadig flakset rundt omring, og vi ut på hønsesanking. I tillegg til hønene hadde vi tre hunkatter som førte til stadig nye kattekull med søte små kattunger.
Jeg kunne ikke tenkt meg et bedre sted å vokse opp. Jeg elsket å være ute sommer som vinter. Ski ble en av mine hovedinteresser. Jeg deltok i mange langrenn gjennom barndommen. Livet sluttet litt da skoletiden kom. Jeg leste en bok for datteren min en gang som het: Du har vært for lite ute i naturen, du frøken, av Marie Gripe.

Etter barne- og realskolen som det het den gang gikk jeg på folkehøgskole på sløyd- og tekstillinje. Et hyggelig år uten særlig krav og forpliktelser. Så skulle valget tas. Hva nå?
Det ble lærerskole. Som lærer kjente jeg raskt at de jeg kunne hjelpe mest var de som sleit litt med fagene sine. Jeg valgte derfor spesialpedagogikk med veiledning som fordypning. Det kom mange innvandrere til landet, og behovet for å forstå deres læringsprosess gjorde at jeg tok utdanning innen migrasjonspedagogikk. Videre valgte jeg tre ledelsesfag på BI, og til slutt utdannet jeg meg til psykoterapeut. Jeg beholdt jobben min i skolen, men ledet en enhet for barn med spesielle behov da HVPU-reformen kom i 1991.
Jeg har alltid hatt en dragning mot kunstfag, spesielt foto. Så i dag som jeg er pensjonist kan jeg dyrke hobbyene mine fullt ut. Foto er selvfølgelig hovedfokus, men samværet med barnebarn er utrolig hyggelig. Jeg elsker å trene til musikk og dans, og  er utrolig glad i yoga.

I det hele tatt syns jeg livet er fantastisk. Jeg føler meg utrolig heldig som er frisk, god helse og kan gjøre det jeg liker aller best.
Vi har kalt bilen 2nunc.no som handler om øyeblikkene/ tilstedeværelsen.

«Vær stille min tanke, så jeg kan høre mitt hjertes tale» (Vigdis Garbarek)

Vær tilstede med hjerte, ta bilder med hjerte, vær sammen med barnebarn med hjerte, tren med hjerte.
Pust! Pust inn kjærlighet. Nyt øyeblikkene og vis takknemlighet.

Jeg holder ditt hode

Jeg holder ditt hode
i mine hender som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloder løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd.

Stein Mehren